Det Norske Akademis Ordbok

stråling

stråling 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; strålingen, strålinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
strålingen
ubestemt form flertall
strålinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[strå:`liŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til stråle, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
fysikk
 energi og/eller materie som utgår med stor hastighet fra en strålekilde
 | jf. elektromagnetisk stråling, radioaktiv stråling, kosmisk stråling, ioniserende stråling
SITAT
  • den ultrafiolette strålingen fra solen vil … kunne foranledige en produksjon av osongass i atmosfæren
     (Naturen 1969/40)
2 
strålebehandling
SITATER
  • jeg [har] vært igjennom brystkreft med cellegift og stråling
     (tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske legeforening) 26.06.2008)
  • etter hver stråling er han utslitt
     (Marte Spurkland Pappas runer 131 2019)