Det Norske Akademis Ordbok

notabilitet

notabilitet 
substantiv
BØYNINGen; notabiliteten, notabiliteter
UTTALE[notabilite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Notabilität, fra fransk notabilité, av senlatin notabilitas (genitiv notabilitatis); jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være notabel
2 
høytstående, notabel person
SITATER
  • vore politiske notabiliteter
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 109)
  • for præstens blev tre pladse forbeholdt oppe ved notabiliteterne
     (Jonas Lie Den Fremsynte 112 1873)
  • dronning Margaretha … laa i sine evige storhetsdrømme blandt notabiliteterne i Roskilde domkirke
     (Øvre Richter Frich De sorte gribbe (1914) 10)
  • notabiliteter fra Oppland fylke
     (Dag Solstad Roman 1987 66 1987)