notabilitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; notabiliteten, notabiliteter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
notabiliteten
ubestemt form flertall
notabiliteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[notabilite:´t]
ETYMOLOGI
via tysk Notabilität, fra fransk notabilité, av senlatin notabilitas (genitiv notabilitatis); jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
1
det å være notabel
2
høytstående, notabel person
SITATER
-
vore politiske notabiliteter
-
for præstens blev tre pladse forbeholdt oppe ved notabiliteterne
-
dronning Margaretha … laa i sine evige storhetsdrømme blandt notabiliteterne i Roskilde domkirke
-
notabiliteter fra Oppland fylke