Det Norske Akademis Ordbok

stinte

Likt stavede oppslagsord
stinte 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stinten, stinter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stinten
ubestemt form flertall
stinter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sti`ntə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra middelnedertysk stint 'krøkle' (se krøkle), trolig til en germansk rot *stenta-, grunnbetydning 'den korte'; beslektet med stutt; jf. dansk stint i samme betydning, av gammeldansk stinth, stintæ, betegnelse for forskjellige typer småfisk
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 lagesild
2 
dialektalt
 bergnebb
SITATER
  • totre stinter stak snuderne ind under en taredusk og bed smaa bid af et eller andet derinde
     (Alexander L. Kielland Arbeidsfolk 172 1881)
     | jf. to–tre
  • berggylten er for skvætten, og stinten bare gaar og stjæler agnet [fra den som fisker]
     (Jonas Dahl Paa gamle Tomter 49 1906)
  • svinte kobberrøde stinter
     (Karl Brodersen Underveis 137)
     | jf. svint