Det Norske Akademis Ordbok

krøkle

Likt stavede oppslagsord
krøkle 
verb
Informasjon
BØYNINGkrøklet, krøklet, krøkling
preteritum
krøklet
perfektum partisipp
krøklet
verbalsubstantiv
krøkling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krø`klə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk krökeln, middelnedertysk krokelen 'rynke, legge i folder'; jf. krølle
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 krølle
; skrukke
SITAT
  • hun stansed og slog nedover sin grønstribede uldkjole. «En bler krøklet i baat»
     (Amalie Skram Samlede Værker II 348)
1.1 
overført
 skade
; tilsmusse
; krenke
SITATER
  • det krøklet hverken mandens ære eller embede
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 37 1916)
  • jomfru Spiesmacher som ikke vilde krøkle nogen av sine kunder, hun sa baade ha og ja
     (Adolph Berg Bergen i gamle dage 94 1925)
2 
dialektalt
 løpe, strekke seg i kroker og svinger
; krøke
SITAT
  • stien krøkler seg innover en snauhogst
     (Hans Børli Med øks og lyre 232 1988)