krøkle
verb
BØYNINGkrøklet, krøklet, krøkling 
preteritum
krøklet
perfektum partisipp
krøklet
verbalsubstantiv
krøkling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krø`klə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
krølle
2
overført
gjøre mindre attraktiv
; fornærme
; krenke
SITAT
-
det krøklet hverken mandens ære eller embede