stim
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; stimet, stim 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
stimet
ubestemt form flertall
stim
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sti:m]
ETYMOLOGI
av norrønt stím 'ståk, bry'
BETYDNING OG BRUK
2
stimlende urolig flokk
; stimmel
| jf. trollkjerringstim
SITAT
-
en sangvæddekamp, der aabnes af en stever i stimet| i laget