stim
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stimen, stimer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stimen
ubestemt form flertall
stimer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sti:m]
ETYMOLOGI
samme ord som stim
BETYDNING OG BRUK
1
(større) klynge, flokk (særlig i bevegelse, uro)
; stimmel
EKSEMPEL
-
følge stimen
SITATER
-
Sognefjordens stiim af bølger
-
Halvdan ropte imot den vilde stim
-
tjenestekvinderne stod i en stim om hende
-
[til landhandleren] kom sjøkarene i smaa stimer(Johan Bojer Samlede verker IV 25)
-
en hel stim av forskjellige folk
-
han tar seg frem i den tette stimen av mennesker
2
(stor) flokk av fisk (eller andre havdyr) som holder sammen,
særlig til faste årstider, under jakt etter åte og under gyting
EKSEMPEL
-
svømme i stim
SITATER
-
et stim med smaasild
-
[makrellen] svømmer i stimer, som kan bestå av flere tusen individer(Karl Ove Knausgård Om sommeren 219 2016)