stevning
substantiv
UTTALE[ste`vniŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å stevne(s)
EKSEMPLER
-
ta ut stevning
-
stevning av en saksøkt
SITATER
-
dersom noen med lovlig søksmål stevner en annen til lagmannen med rett lovlig stevning, … da skylder den innstevnte 1 mark sølv til kongen dersom han ikke møter uten lovlig forfall(Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 51 2024)
-
alt 5. april 1967 har [Bjørneboe] formelt tatt ut stevning, men rettssaken skal ikke finne sted før sist i mars 1968(Tore Rem Født til frihet 300 2010)
2
jus
skriftlig erklæring om stevning
EKSEMPEL
-
stevningen ble lest opp
SITATER
-
når betalingsdagen kommer, så må en bruge både stævning og exekution og plynder
-
han [bruker] sine talegaver så godt at hun tar stevningen tilbake