stenge substantiv MODERAT BOKMÅLet; stenget, stenger genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall stenget ubestemt form flertall stenger FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ste`ŋ:ə] ETYMOLOGI til stenge (verb) BETYDNING OG BRUK nå sjelden stengsel ; lukke SITAT [et hus] med dør og stænge (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 128 1925)
