Det Norske Akademis Ordbok

steinsetting

steinsetting 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTERsteinsetning▵, stensetning▵
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til sette, avledet med suffikset -ing; jf. setning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å kle, dekke med sten
SITATER
  • stensetning av Abelhaug
     (St. Halvard 1916 168)
  • på begge smalsider av Stadion [i Olympia] var startplassene, som var markert med stensetning
     (A-magasinet 16.06.1934/10)
     | fra artikkelen «Sporten i oldtiden»
1.1 
brolegning av stein
2 
oppbygning, oppstilling av stein i bestemt figur, mønster
SITATER
  • skipsformede stensetninger
     (Det norske folks liv og historie gjennem tidene I 87 Haakon Shetelig 1930)
  • begge begynte å gå langs steinsettingene som gikk i sirkel rundt cenoten
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)
  • det var rikelig med gravhauger å forundres over, steinsettinger formet som skip
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
  • bygge opp en steinsetting, som en liten utskytningsrampe bak hvert bakdekk
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)