Det Norske Akademis Ordbok

stedfortreder

stedfortreder 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stedfortrederen, stedfortredere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stedfortrederen
ubestemt form flertall
stedfortredere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Stellvertreter; annet ledd jf. tre (foreldet trede) og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som virker i en annens sted
 | jf. vikar
SITATER
  • presten i bygden, Vorherres stedfortræder
     (Gabriel Scott Emanuel 161 1922)
  • stedfortrædere som kunde skifte ret og øve kongelig myndighet
     (Sigrid Undset Husfrue 438 1921)
  • søndagstur pr. stedfortreder
     (Eva Ramm Med støv på hjernen 12 1958)
  • overført
     
    mange vil sikkert karakterisere oss [AKP-ml’ere] som livsfjerne, som folk som levde livet pr. stedfortredere, til og med fiktive stedfortredere, dikta opp av andre enn oss sjøl
     (Dag Solstad Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land 35 1982)
  • når Guds stedfortreder huste så bitter smerte, hvordan skulle det da gå med alle andre som var vanlige mennesker?
     (Sissel Lange-Nielsen Guds død 25 1989)
UTTRYKK
krig ved stedfortreder
se krig