Det Norske Akademis Ordbok

staurbæring

staurbæring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til bære, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å bære staur
; konkurranse hvor man skal bære flest mulig staur over en gitt strekning
SITAT
  • her kan dere få hilse på de mange forskjellige dyrene på gården, se kalvemønstring, spikre fuglekasser, konkurrere i staurbæring og mye annet moro
     (Saltenposten 27.08.2015/15)
2 
overført
 det å bære staur
SITATER
  • det blir som Bortens staurbæring i hine hårde dage – det ender med at alt går i bakken
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
  • åtte år med rødgrønn staurbæring kvalte det politiske snekkerverkstedet
     (Verdens Gang 13.05.2016/35–36)