Det Norske Akademis Ordbok

stag

stag 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; staget, stag
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
staget
ubestemt form flertall
stag
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sta:g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt stag
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
 tau eller vaier som går fra toppen av en mast eller stang på skrå (forover og) nedover (til støtte for reisningen)
SITATER
  • seil skal sættes fra stag og raa
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 40)
  • vinden i stag og vant
     (Espen Haavardsholm Italienerinnen 61 1998)
  • [vinden] ulte i riggen og fikk stag og vaiere til å vibrere
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
1.1 
vaier, tau mellom ytterenden av et baugspryd og baugen (til støtte for baugsprydet mot bøyning oppover)
UTTRYKK
gå over stag
1 
; slå
; baute
  • [båtene såes] at gaa over stag og lægge paa anden boug
     (Jonas Lie Gaa paa! 68 1882)
  • fjerne regattabåter [gikk] over stag samtidig fem og seks, lik en ballett
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 100 1949)
  • de gikk over stag igjen og satte kursen ut mellom holmene
     (Kjersti Scheen Vårmåne LBK 1986)
2 
overført, om person
 endre seg helt
; komme ut av kontroll
  • han går ustanselig over stag og kan gjerne havne hvor som helst
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 255 1986)
  • Proffen var gått helt over stag. Øynene sto på stilk, og han var sprut rød i ansiktet
     (Ingvar Ambjørnsen Hevnen fra himmelen 29 1994)
tau, vaier, stang e.l. som stiver av eller støtter noe
SITAT
  • det var det eneste huset på øya som fikk stag
     (Roy Jacobsen De usynlige LBK 2013)
2.1 
stålstang til forsterkning og avstivning, f.eks. i dampkjele
SITAT
  • et par stag var gaaet læk
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 518 1903)
bergverk
 bord, brett til å trille på (i stoll eller annen horisontal drift)