Det Norske Akademis Ordbok

reisning

reisning 
substantiv
BØYNINGen; reisningen, reisninger
UTTALE[ræi`sniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til reise, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
oppbygging, oppførelse (av bygning e.l.)
 | jf. boligreising
SITATER
  • templets rejsning
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 189)
  • det nye biblioteket var under reisning
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
2 
det å heve(s) eller heve seg fra forfall, forkommenhet e.l.
; (åndelig eller moralsk) fornyelse eller gjenfødelse
 | jf. målreisning
SITAT
  • hver rejsning [var] ørkesløs, hver stræben tom
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 419)
3 
opprør
; oppstand
 | jf. folkereisning
EKSEMPEL
  • en væpnet reisning
SITATER
  • dalkarlernes rejsning
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 21 1874)
  • et planlagt opprør som skulle gå over til reisning over hele landet
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
4 
(rank, kraftig) holdning
EKSEMPEL
  • ha (en) flott reisning
SITATER
  • hovedets reisning gav hende et myndigt udseende
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 40 1882)
  • [Sara Rørdam, det var en med] figur og rejsning!
     (Jonas Lie Gaa paa! 181 1882)
  • [muldyret] stod der med en reisning så stolt som en hingst
     (Per Imerslund Hestene står salet 126 1936)
  • den stolte og likevel grasiøse reisningen
     (Johan Borgen Lillelord 33 1955)
  • hun hadde en egen reisning, noe målbevisst
     (Finn Carling Gjenskinn LBK 1994)
5 
anatomi
 ereksjon
SITATER
6 
noe som er reist, reiser seg i ordnet rekke e.l.
 | jf. pelereisning
6.1 
på seilfartøy
 master og stenger med tilhørende rigg
SITATER
  • søgutter klatre ad reisningens sider, løse et rev fra den bævende raa
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 87)
  • [«Rutland» hadde] is som glas over hele reisningen
     (Jonas Lie Rutland 6 1880)