stabbe
substantiv
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
kortere avskåret del av tykk trestamme
| jf. kubbe
SITATER
-
der stod han paa sine korte ben som paa to stabber
-
til føtter hadde [langbordet] to digre stabber
1.1
SITATER
-
øksen bed fast i stabben
-
ungdommen skulde på stabben| jf. stabbedans
-
han gikk inn i skjulet og hogg øksa hardt ned i stabben
1.2
overført, muntlig
fast og tettbygd fyr
; plugg
SITATER
-
løskarl, stygging, stabbe, tyksak
-
britene [skjønte] at den svære stabben av en innfødt snakket sant
2
rundaktig grunne eller skjær med bratte sider