inhibitor
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; inhibitoren, inhibitorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inhibitoren
ubestemt form flertall
inhibitorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inhi´b:itor]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin inhibitor 'noe som forhindrer', til latin inhibere 'holde
tilbake, innskrenke'; jf. suffikset -tor
BETYDNING OG BRUK