Det Norske Akademis Ordbok

stabent

stabent 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTstabeint
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av ben
BETYDNING OG BRUK
1 
sta
; stivnakket
; stri
SITATER
  • vi må frabe os at bli mistænkeliggjort som stabente høirefolk med den betydning, som lægges i dette fra unionstidens dage
     (Stavanger Aftenblad 12.08.1918/5)
  • det utviklet seg en stabeint tautrekking, for ikke å si en ren maktkamp
     (Morgenbladet 16.09.1978/2)
2 
dialektalt, som adverb
 rett
; øyeblikkelig
; uten opphold
SITAT
  • Stina, gaa stabeint ind til far og si, at han maa komme ud hid!
     (Bernt Lie Guttedage 16 1905)