spjut
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; spjutet, spjut 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
spjutet
ubestemt form flertall
spjut
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spju:t]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende eller dialektalt
| jf. bjønnspjut
SITATER
-
bagleren spjudet svang
-
bedre spjut ei staaer for Nor, end den skov saa god
-
jeg [bukken Bruse] har to spjud, med dem skal jeg stinge dine øine ud!