Det Norske Akademis Ordbok

innspurt

innspurt 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd inn; annet ledd spurt
BETYDNING OG BRUK
1 
idrett
 spurt i siste del av løp like før mål
 | jf. sluttspurt
SITATER
  • man ser innspurten på 400 m.
     (Aftenposten 1934/462/7/5–6)
  • han … gjorde en innspurt som ikke levnet konkurrentene noen sjanse
     (Demokraten 25.01.1960/4)
  • de kunne løpe om kapp rundt huset med innspurt på plenen
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
2 
overført
 siste fase i en målrettet aktivitet (hvor det arbeides for å bli ferdig)
 | jf. valginnspurt
SITATER
  • starten av det selvstendige norske forlag [Gyldendal] i 1924, efter en spennende innspurt med kapitaltegningen
     (Chr. A.R. Christensen Det hendte igår 233 1933)
  • hele det store arrangementet er i den hektiske innspurten de to siste dagene, når prøvene foregår
     (Rolf Kirkvaag Kom nærmere! 120 1980)
  • hun driver med innspurten på doktorgraden
     (Adelheid Seyfarth Fars hus LBK 2005)