sprinte verb BØYNINGsprintet, sprintet, sprinting preteritum sprintet perfektum partisipp sprintet verbalsubstantiv sprinting UTTALE[spri`ntə] ETYMOLOGI fra engelsk sprint, beslektet med sprette; jf. sprint (substantiv) BETYDNING OG BRUK muntlig løpe for full fart SITATER [jeg] kommer meg på beina og sprinter som en røyskatt ut av skolegården (Tom Henning Dalbak Spinn LBK 2000) [16-åringen] sprintet inn til en åttendeplass under årets Hovedlandsrenn (Harstad Tidende 28.04.2017/17) | jf. spurte
