Det Norske Akademis Ordbok

sprinte

sprinte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsprintet, sprintet, sprinting
preteritum
sprintet
perfektum partisipp
sprintet
verbalsubstantiv
sprinting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spri`ntə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk sprint, beslektet med sprette; jf. sprint (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 løpe for full fart
SITATER
  • [jeg] kommer meg på beina og sprinter som en røyskatt ut av skolegården
     (Tom Henning Dalbak Spinn 140 2000)
  • [16-åringen] sprintet inn til en åttendeplass under årets Hovedlandsrenn
     (Harstad Tidende 28.04.2017/17)
     | jf. spurte