Det Norske Akademis Ordbok

sprint

sprint 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sprinten, sprinter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sprinten
ubestemt form flertall
sprinter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sprint]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk sprint, til verbet sprint, se sprinte
BETYDNING OG BRUK
1 
idrett
 løp eller renn over kort(e) distanse(r) (især til fots, på ski, skøyter eller sykkel)
 | delvis til forskjell fra mellomdistanse, langdistanse; jf. sprintdistanse, sprintrenn
SITATER
  • Akershusmesteren i sprint
     (Aftenposten 1931/215/7/4)
  • [Fred Anton Maier] var totalt overlegen på langdistansene dette året, og det hadde gitt ham både EM- og VM-tittelen, til tross for at Maiers sprint var like dårlig i år som før
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
2 
rask løping
 | jf. sprinte
SITAT
  • Marie Morgenstierne … slo om fra gange til sprint
     (Hans Olav Lahlum Katalysatormordet LBK 2012)