springar
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; springaren, springarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
springaren
ubestemt form flertall
springarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spri`ŋ:ar]
VARIANTspringer
ETYMOLOGI
avledet av springe
BETYDNING OG BRUK
2
norsk folkedans (pardans) i tredelt takt og hurtig tempo
; springdans
| jf. halling
SITATER
-
han gjør sit kast i halling og springer
-
hun [førtes] i en adstadig springar af brudesvendene
-
han kunde fire danse, nemlig to springere, en halling og en gammel, såkaldt napoleonsvals
-
her har man nok danset springar og kanskje også halling
-
husfruen kalte inn en tjener fra kjøkkenet og danset springar med ham