halling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hallingen, hallinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hallingen
ubestemt form flertall
hallinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha`l:iŋ]
ETYMOLOGI
til stedsnavnet Hallingdal
BETYDNING OG BRUK
1
person som bor i og/eller er fra Hallingdal
; hallingdøl
2
dans i todelt takt, utviklet i Hallingdal som en spesiell
form av polskdans
SITATER
-
[nissen] dansede halling med jenten
-
hejsan, hvor hallingen går over tråkken!
2.1
solodans, danset av menn, med innlagte dristige sprang
| jf. hallingkast
SITAT
-
han gjør sit kast i halling og springer
3
musikk til dansen halling
; hallingslått
SITAT
-
på Ole Bulls violin … var det [snart] tungsindige folkeviser, snart overgivne hallinger og springdandse
4
dialekt talt i Hallingdal