sporer
substantiv
BØYNINGen; sporeren, sporere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sporeren
ubestemt form flertall
sporere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spo:`rər]
ETYMOLOGI
avledet av spore med
suffikset -er; i denne betydningen jf. tysk Spürer; i denne betydningen jf. engelsk tracker og sammensetninger
som GPS-sporer
BETYDNING OG BRUK
1
jakt
person som sporer, følger
spor av vilt
| jf. sporingsjakt og sporhund
SITAT
-
sporeren fulgte ulven hele veien fra Rendalen og over hit … Vi andre i jaktlaget fikk beskjed på telefon, og stilte oss på linje rundt en mil nord for Koppang(Aftenposten 17.01.2005/5)