sporhund
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
jakt
hund som er dressert til å følge spor
SITATER
-
på middelalder-tysk kalles de Spusihunten, altså sporhunder(Aftenposten Aften 30.03.1957/3 H.P. L’Orange)| fra foredrag i Norsk Kennel Klub
-
– Jeg sniffet meg fram til kjølebagen som en annen sporhund, sa jeg(Bjørn Esben Almaas Katzenjammer LBK 2003)
2
overført
person som ivrig eller listig prøver å etterspore en person,
gjenstand e.l.
| jf. snushane
SITATER
-
han [var] allerede for flere aar siden blit berømt som byens dygtigste politimand og fineste sporhund
-
de norske sporhundes raseri og skuffelse var ikke til at ta feil av da kuffertenes indhold kom for dagen