Det Norske Akademis Ordbok

spjert

spjert 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; spjerten, spjerter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spjerten
ubestemt form flertall
spjerter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spjært]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dialektalt også spjart, til dialektalt spjerte (seg til), spjarte (seg til) 'stramme seg, gå med stramme ben, sprade', jf. middelnedertysk spartelen, spertelen 'sprelle', nedertysk også i betydningen 'stritte imot'; avledet av en germansk rot *sper- og slik beslektet med spenne, sparke
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, muntlig
 stram liten fyr
; sprett
SITATER
  • sjåføren, en ung spjert med drosjemerket i lua, svor litt over hullene i veien
     (Glåmdalen 23.07.1959/4)
  • denne unge spjerten av en bestyrer
     (Fremtiden 14.09.1971/6)