sprett
substantiv
MODERAT BOKMÅLen / et; spretten / sprettet, spretter / sprett 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
spretten / sprettet
ubestemt form flertall
spretter / sprett
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spret:]
ETYMOLOGI
til sprette
BETYDNING OG BRUK
1
det å sprette
1.1
brå, kraftig bevegelse opp eller til siden
| jf. himmelsprett
EKSEMPLER
-
sjøørreten gjorde et høyt sprett
-
hopp og sprett og tjo og hei
SITATER
-
banen var meget ujevn, og ballen fikk en merkelig sprett(Verdens Gang 07.05.1951/6)
-
et høyt sprett idet jeg får beskjeden om at det er noe alvorlig med meg(Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
-
høyt må den [dvs. golfballen] fly når den våte bakken suger spretten ut(bt.no (Bergens Tidende) 11.06.1994)
-
gresset er best å spille på når det er nøyaktig 18 millimeter langt. Det gir [fot]ballen den riktige spretten(aftenposten.no 11.05.1996)