Det Norske Akademis Ordbok

spisevegrer

spisevegrer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; spisevegreren, spisevegrere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spisevegreren
ubestemt form flertall
spisevegrere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd spise; annet ledd avledet av vegre med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
medisin
 person som lider av spisevegring
SITATER
  • hun tror at jeg også er spisevegrer, siden jeg alltid har vært så tynn
     (Ida Halvorsen Hard asfalt 210 1982)
  • mannlige spisevegrere
     (Aftenposten 1993/580/38/4)