spisevegring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd vegring
BETYDNING OG BRUK
medisin
sykelig motvilje mot å spise
| jf. spiseforstyrrelse
SITATER
-
trolig er enkelte arvelig disponert for sykdommen spisevegring eller anorexia nervosa(Aftenposten 1990/110/seksjon 2/4/1)
-
han tenker at hun kanskje kan ha spisevegring, at det er derfor hun er så tynn og slank, at hun driver og tuller med spisingen(Aksel Selmer Bedringens vei LBK 2010)