spiritualitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; spiritualiteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spiritualiteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spiritualite:´t]
ETYMOLOGI
jf. tysk Spiritualität, fransk spiritualité, engelsk spirituality, fra latin spiritualitas, til spiritualis; jf. spirituell og
suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
litterært
åndrikhet
; åndfullhet
SITATER
-
feststundene – da spiritualiteten riktig får utfolde sig(Dagbladet 1936/159/4/2)
-
kanskje, tenkte jeg, har jeg i alle disse år forvekslet nervøsitet med spiritualitet