Det Norske Akademis Ordbok

spiritisme

spiritisme 
substantiv
BØYNINGen; spiritismen
UTTALE[spiriti´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk spiritism, til spirit 'fremmanet ånd av en avdød'; jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
tro på at de avdødes sjeler gjennom medier eller direkte (fysiske eller psykiske) manifestasjoner kan sette seg i forbindelse med de levende
 | jf. animisme
SITATER
  • jeg ønsket som psykolog å avkle spiritismen all mystikk
     (Eva Ramm Fra tro til virkelighet 12 1976)
  • noen kastet seg [i mellomkrigstiden] på okkultisme og spiritisme, datidens «new age»
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 110 1997)
  • som symbolismen i kunsten var monismen, teosofien, antroposofien og spiritismen reaksjoner på materialismen og naturvitenskapenes sjelløse lovmessighet
     (Ivo de Figueiredo Stormen I 180 2023)
  • som lege og udogmatisk pietist kan Christian [Munch] godt ha vært åpen for både spiritisme og åndefotografier
     (Ivo de Figueiredo Stormen I 184 2023)
     | jf. åndefotografi