spette verb BØYNINGspettet, spettet, spetting preteritum spettet perfektum partisipp spettet verbalsubstantiv spetting FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[spe`t:ə] ETYMOLOGI avledet av spett BETYDNING OG BRUK bruke spett (på) ; lempe, flytte på med spett | jf. pinse, staure EKSEMPEL spette en stein
