Det Norske Akademis Ordbok

spett

spett 
substantiv
BØYNINGet; spettet, spett
UTTALE[spet:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av germansk *spita- (nøytrum, maskulinum); jf. tilsvarende dansk form spidd
BETYDNING OG BRUK
1 
stang, staur av jern, tilspisset i den ene enden, brukt til bl.a. å bryte opp større steiner eller annet jordfast
SITATER
  • slægten fulgte planen sin, og skrev sin tydelige lov med spett og græv!
     (Olaf Bull Ignis ardens 23 1932)
  • steinhellen var så tung at du måtte dra tilbake og hente spett
     (Tor Ulven Avløsning 151 1993)
  • Theodosios stakk spettet under kanten og la all vekt på
     (Vetle Lid Larssen Lucias siste reise 79 2021)
2 
jernstang til et bestemt bruk
SITAT