Det Norske Akademis Ordbok

staure

staure 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstauret, stauret, stauring
preteritum
stauret
perfektum partisipp
stauret
verbalsubstantiv
stauring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stæu`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt staura 'støte med staur'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
ofte med ned
 slå, ramme staur ned i jorden
2 
støte (jern)staur eller spett ned i jorden (ofte for å lage hull)
3 
dialektalt
 støte, dunke (stav, stokk e.l.) mot noe
3.1 
slå, drive, jage (med stokk eller kjepp)
4 
sette (korn) på staur
5 
dialektalt
 stavre
; stolpre
1 
ofte med ned
 slå, ramme staur ned i jorden
SITATER
  • Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 481
  • ugrastorven blir flådd av på vanlig måte, og så staurer en ned og bender til sidene indtil holet er stort nok
     (J.H. Kåsa Skogbrukslære 124 1926)
2 
støte (jern)staur eller spett ned i jorden (ofte for å lage hull)
SITATER
  • han staurer med spet i akrene og følger tælens bortgang fra dag til dag
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 134 1917)
  • den gamle kjærring gik ind igjen med et melkespand, den andre staured og gjærded som en kar
     (Hans Aanrud Fortællinger III 56 1923)
3 
dialektalt
 støte, dunke (stav, stokk e.l.) mot noe
SITAT
3.1 
slå, drive, jage (med stokk eller kjepp)
 | jf. kjeppjage
SITAT
  • [han må] staures i vei
     (Magnhild Haalke Dagblinket 204 1937)
4 
sette (korn) på staur
SITAT
  • nu skulde [kornet] snart skjæres og staures
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 158 1917)
5 
dialektalt
 stavre
; stolpre
SITATER
  • han staurede, som vanlig, langsomt afsted
     (Jonas Lie Rutland 288 1880)
  • «Jeg maurer meg over [bekken],» sa mauren. «Jeg staurer meg over,» sa stauren
     (Jonas Vellesen Folkeskolens ABC-bok (1939) 80)
     | Barnerim