spette
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; spetten, spetter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spetten
ubestemt form flertall
spetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spe`t:ə]
ETYMOLOGI
trolig dansk form spætte, av gammeldansk spæt, tilsvarer norrønt spætr, jf. formen spett
BETYDNING OG BRUK
zoologi, brukt som annetledd i sammensetninger
i formen spett
fugl i spettefamilien
| jf. flaggspett, grønnspett