Det Norske Akademis Ordbok

attributt

attributt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; attributtet, attributter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
attributtet
ubestemt form flertall
attributter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[atribu´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin attributum, grunnbetydning 'det tildelte', substantivering av adjektivisk perfektum partisipp i nøytrum av attribuere, se attribuere
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
filosofi
 vesentlig egenskap som noe må ha for å fortsette å være seg selv
; grunnegenskap
2 
kunsthistorie
 (symbolsk) kjennetegn som en viss (mytologisk eller allegorisk) skikkelse karakteriseres ved og stadig fremstilles med
2.1 
spøkefullt
 kroppsdel (særlig kvinnebryster)
3 
kjennetegn, tilbehør i alminnelighet
4 
språkvitenskap
 bestemmelse (særlig adjektiv) som er umiddelbart knyttet til et substantiv og sammen med dette utgjør ett begrep (f.eks. god i forbindelsen en god bok)
5 
IT
 attributtverdi
1 
filosofi
 vesentlig egenskap som noe må ha for å fortsette å være seg selv
; grunnegenskap
 | jf. substans og aksidens
2 
kunsthistorie
 (symbolsk) kjennetegn som en viss (mytologisk eller allegorisk) skikkelse karakteriseres ved og stadig fremstilles med
 | jf. helgenattributt
EKSEMPEL
  • treforken er Neptuns attributt
SITATER
  • i kirkekunsten avbildes [Augustin] nesten alltid som leser eller forfatter med en bok eller flere som fast attributt
     (Trond Berg Eriksen Augustin 72 2000)
  • klemensdagen er avmerket på nesten alle primstaver. Merket er vanligvis hans attributt, ankeret
     (Trønder-Avisa 23.11.2017/2–3)
2.1 
spøkefullt
 kroppsdel (særlig kvinnebryster)
SITAT
  • en veltrent, femtiårig kvinne med alle sine attributter i behold
     (Liv Køltzow Verden forsvinner 81 1997)
3 
kjennetegn, tilbehør i alminnelighet
SITATER
4 
språkvitenskap
 bestemmelse (særlig adjektiv) som er umiddelbart knyttet til et substantiv og sammen med dette utgjør ett begrep (f.eks. god i forbindelsen en god bok)
5 
IT
 attributtverdi