attributt
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; attributtet, attributter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
attributtet
ubestemt form flertall
attributter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra latin attributum, grunnbetydning 'det tildelte', substantivering
av adjektivisk perfektum partisipp i nøytrum av attribuere, se attribuere
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
2
kunsthistorie
(symbolsk) kjennetegn som en viss (mytologisk eller allegorisk)
skikkelse karakteriseres ved og stadig fremstilles med
3
kjennetegn, tilbehør i alminnelighet
4
språkvitenskap
bestemmelse (særlig adjektiv) som er umiddelbart knyttet
til et substantiv og sammen med dette utgjør ett begrep (f.eks. god i forbindelsen en god bok)
2
kunsthistorie
(symbolsk) kjennetegn som en viss (mytologisk eller allegorisk)
skikkelse karakteriseres ved og stadig fremstilles med
| jf. helgenattributt
EKSEMPEL
-
treforken er Neptuns attributt
SITATER
-
i kirkekunsten avbildes [Augustin] nesten alltid som leser eller forfatter med en bok eller flere som fast attributt
-
klemensdagen er avmerket på nesten alle primstaver. Merket er vanligvis hans attributt, ankeret(Trønder-Avisa 23.11.2017/2–3)
2.1
spøkefullt
kroppsdel (særlig kvinnebryster)
SITAT
-
en veltrent, femtiårig kvinne med alle sine attributter i behold
3
kjennetegn, tilbehør i alminnelighet
SITATER
-
med raaheds attributer
-
[ingen] blev vâr hendes nye attribut| en kappe over håret
4
språkvitenskap
bestemmelse (særlig adjektiv) som er umiddelbart knyttet
til et substantiv og sammen med dette utgjør ett begrep (f.eks. god i forbindelsen en god bok)