sølje
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; søljen, søljer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
søljen
ubestemt form flertall
søljer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sø`ljə]
ETYMOLOGI
av norrønt sylgja; jf. dansk form sølje, lånt
fra norsk
BETYDNING OG BRUK
smykke, spenne til å bære på (kvinne)drakt, bunad, f.eks.
i halsåpning eller på belte, ofte av form som en ring med forsiringer
loddet fast til ringen
| jf. bursring
SITATER
-
søljer og maljer
-
[bruden er] pyntet med søljer og krone
-
[hun hadde] sølje i halstørklædet
-
ringlende søljer
-
de store søljene på brystet raslet for hvert eneste skritt(Ella Marie Hætta Isaksen og Randi Helene Svendsen Derfor må du vite at jeg er same 135 2021)