Det Norske Akademis Ordbok

klemme

Likt stavede oppslagsord
klemme 
verb
BØYNINGklemte, klemt, klemming
UTTALE[kle`m:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk klemmen
BETYDNING OG BRUK
1 
som kjærlig hilsen, uttrykk for nærhet
 trykke, knuge (til, inntil seg) (kinn mot kinn)
; gi klem
; omfavne
EKSEMPLER
  • kryste og klemme
  • klemme og kysse
  • de klemte hverandre hjertelig
SITATER
  • [folk som] tar fremmede folks koner paa fanget og klemmer og kysser de
     (Vilhelm Krag Baldevin 184 1925)
  • alle og enhver varmet henne; hun klemte alle hun traff
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 192 1988)
  • Hedda og jeg gikk på hverandre i museet … Hun klemte meg
     (Marita Liabø Mafia LBK 2004)
  • de kastet seg om halsen på hverandre og klemte og gråt
     (Roy Jacobsen Anger LBK 2011)
  • Marlene tok Linda under armene og løftet henne og klemte henne og sa så stor du er blitt, jentungen min
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)
2 
trykke, presse, knuge (ved omslutning, grep)
EKSEMPEL
  • barnet klemte morens hånd
SITATER
  • [reinsdyret] stemte hornene mod læggen, klemte mig, som i en tang
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 7)
  • [han] klemte sværdets hjalte
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 158)
  • [kunstige fugler] som sa pip naar de blev klemt paa rette sted
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 214 1917)
  • du [kan] gjærne få hånden, der er den! – Nei tak, ingen klemming far!
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 320)
     | håndhilsing
  • hun maatte bort og klemme dem i næven som snarest
     (Peter Egge Inde i Fjordene 312 1920)
     | håndhilse
  • det er som han hele tida går og klemmer meg i armen
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)
2.1 
(ved uhell) skade, deformere, sjenere ved (for) sterkt trykk
EKSEMPLER
  • kakene var klemt i posen
  • klemme fingeren, tåen i dørsprekken
  • ikke klem deg på redskapet!
  • au, jeg klemte meg!
  • klemt til døde
  • skoen klemmer bak i hælen
SITATER
  • «Slutt å sutre!» sa du, når vi skrubbet kneet eller klemte fingeren
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
  • utendørs kan ungene bli klemt i hjel under storsekker og rundballer
     (Østlendingen 16.04.2016/14)
3 
mest i forbindelse med adverb eller preposisjonfrase
 presse, dytte, trenge (i en viss retning, stilling eller med angitt resultat, mål)
 | jf. flatklemme, innklemme, sammenklemme
EKSEMPLER
  • bilen ble klemt inn mot husveggen
  • klemme noen til side i trengselen
  • klemme flat, inn, sammen
  • klemme ut den siste kaviaren av tuben
SITATER
  • [hun] klemte ut farver paa paletten
     (Sigrid Undset Jenny 52 1911)
  • [han grep] Jens i nakken og klemte til
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 181)
     | trykket kraftig, plutselig til
  • nu klemte han sig ned mellem Arnvid og Ingunn
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 74 1925)
  • Endre klemte seg inntil en husvegg mens dyra stampet forbi
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land LBK 1988)
  • forskrekket over … lyden av de heslige ulene som stadig klemte seg ut av den såre strupen
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)
  • alt tydet på at det måtte ha vært en ilder, en smidig og lur røver som kunne klemme seg inn gjennom den minste sprekk
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • [jeg] klemmer sammen den grønne pumpa på mors parfymeflakong
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
  • hun klemmer og klemmer, som om hun prøver å klemme dritten ut av meg
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
  • hun klemte sammen papiret i hånden
     (Merethe Lindstrøm Barnejegeren LBK 2005)
  • en steinkirke klemt inn mellom andre bygninger, som Frogner kirke i Bygdøy allé
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • [det ville ikke] være noe problem for hovmesteren å finne en plass til henne klemt inn mellom noen andre gjester
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
  • hun har kinnet sitt klemt opp mot bussvinduet
     (Linn Strømsborg Roskilde 12 2009)
  • faren klemte den voksne datteren
     (Cecilie Enger Pust for meg 5 2017)
UTTRYKK
klemme seg sammen
flytte seg (tett) sammen
; rykke (nær) sammen (på trangt område)
  • vi klemte oss sammen i den lille heisen
  • [i dalførets nedre ende] klemme fjeldvæggene sig saaledes sammen, at intet rum er tilovers for dirkning
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 145 1858)
  • jf.
     
    [de satt] som fugle sammenfløjne, op i skorstenskrogen klemt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 54)
  • de klemmer sig tett sammen og varmer hverandre så godt de kan
     (Dagbladet 1933/291/6/5)
  • kvinnene [må] ut og klemme seg sammen i forsetet, mens mennene boltrer seg bak [i bilen]
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
klemme til noen
muntlig
 gi (kraftig) trykk, (kraftig) støt eller slag
 | jf. klappe til noen
  • han klemte til meg midt i fjeset
  • med det samme han kom ind igjennem døren, klemte væderen til ham, saa han stupte paa hovedet bort i peisen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 4)
  • han reiste seg straks og klemte til nærmeste tysker
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
klemme (noe) ut av (noen)
overført
 presse, tvinge (informasjon e.l.) ut av (noen)
  • jeg fikk klemt sannheten ut av ham til slutt
  • det gikk ikke å klemme et ord ut av dem
  • [jeg ville] klemme det ut av henne, kreve det for min egen skyld
     (Vigdis Hjorth Hva er det med mor 124 2000)
3.1 
gjøre (åpning e.l.) trang (ved å stikke frem, ta stor plass e.l.)
; snevre, knipe (inn, sammen)
EKSEMPLER
  • fjellene klemmer dalen sammen
  • flere steder klemmes gaten inn av fremspringende hus
SITAT
  • overført
     
    [mitt liv er] klemt imellem fjeld og fjeld
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 80)
     | snevret inn, stengt inne
3.2 
presse, trenge (hardt) (i folkemasse, trengsel eller under angrep, kamp)
SITATER
  • vredens sverd jeg vilde svinge, knuse løgnen, dræbe trolde, klemme verden mellem skjolde
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 76)
     | angripe heftig, fra alle kanter
  • jf.
     
    provsten (klemt i trængslen)
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 227)
  • hvast han [Johan Ludvig Heiberg] stred mod tidens trolde; I ham klemte mellem skjolde
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 180)
     | angripe heftig, fra alle kanter
3.3 
sjøfart, sjelden
 presse (fartøy) opp i vinden
; styre (fartøy) så høyt som mulig
SITAT
  • [det er ikke farlig] saa længe vi klemmer paa vinden, som vi gjør
     (Jonas Lie Rutland 29 1880)
4 
litterært
 virke sjelelig trykkende, engstende, plagende
; tynge
SITATER
4.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
klemt
 trykket, engstet (av uro, bekymring)
; beklemt
SITATER
  • jeg kender mig så skral og så ussel og klemt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 96)
  • [jeg] kendte mig klemt om hjertet
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 100 1872)
  • mit sind var tungt, mit hjerte var klemt
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 162)
  • vær ikke klemt i aanden
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 208)
  • om følelse, stemning
     
    den lumre, klemte torden- og ulykkesstemning
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 168 1883)
     | beklemmende, trykkende, knugende
5 
muntlig, overført; mest i forbindelse med adverb eller preposisjonsfrase
 gå (kraftig, overraskende) til handling
; slå (besluttsomt) til
; sette (energisk) i gang
EKSEMPLER
  • bare klem til!
  • klem i vei!
SITAT
UTTRYKK
klemme på
legge ivrig i vei
; drive på
; henge i
; kjøre på
  • saa faar jeg … vide at der af al magt skal klemmes paa med det nationale
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831−1847 113)
  • «Ja kjære, klem paa», bad jeg
     (Arne Garborg Trætte Mænd 280 1891)
  • vi havde ikke andet at gjøre end at klemme paa nordover i samme traae føre
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 434 1903)
  • [han] klemmer paa [med å emne stav] saa svetten driver
     (Johan Bojer Samlede verker I 78)
  • [det er best du] klemmer paa med leksene dine
     (Gabriel Scott Alkejægeren 33 1933)
  • slå til igjen og enda hardere. Klem på, se å gi’en en ordentlig trøkk seksten
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)