Det Norske Akademis Ordbok

spekulant

spekulant 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; spekulanten, spekulanter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spekulanten
ubestemt form flertall
spekulanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spekula´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin speculans (genitiv speculantis), presens partisipp av speculari, se spekulere
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 person med tilbøyelighet til spekulasjon og grubling
SITATER
  • her aapner sig perspektiver for literaturhistoriske spekulanter
     (A-magasinet 02.06.1927/6)
  • de teologiske spekulantene i middelalderen forundret seg alltid over at det hvite lyset kunne splittes i alle farger og så samles igjen
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 555 1994)
2 
person som driver med (økonomisk) spekulasjon
 | jf. jobber
SITATER
  • driftige spekulanter
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 32 1865)
     | jf. gründer
  • [haugianerne var] i virkeligheden dristige – ja forvovne spekulanter
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 118 1882)
  • de sidste decenniers kræmmere og spekulanter
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 123 1923)
  • bonden blev halvt bykar og spekulant
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 68 1929)
  • gnieren, grunneieren, menneskeforakteren og spekulanten [NN]
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante 242 1988)
2.1 
overført
 person som utnytter en sak eller bevegelse for sin ærgjerrighet eller sine egne personlige formål
EKSEMPEL
  • en politisk spekulant
SITAT
  • bløffmakere, sjarlataner og spekulanter! Reaksjonen på glam- og skrekk-rockens eksesser synliggjorde hvor strengt rockens presteskap var blitt
     (Kjetil Rolness Vulgær og vidunderlig 264 1992)