Det Norske Akademis Ordbok

jobber

jobber 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; jobberen, jobbere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jobberen
ubestemt form flertall
jobbere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jå`b:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk jobber 'aksjehandler', til job 'handle med aksjer', grunnbetydning 'utføre små arbeidsoppgaver', jf. jobbe og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
mest om eldre forhold
 person som jobber
; spekulant
SITATER
  • jobberes og banksvindleres venner
     (Hans Aanrud Omkring Stortinget og folkeavstemningen 9 1926)
  • [arbeidskaren] synes alle smiler medlidende: kelnerne, jobberne, aksjeselskapene
     (Solvejg Eriksen Hele Norges Lalla 53 1945)
  • rallarvisene er fulle av bitre utfall mot jobberne og rykkerne
     (Odd Solumsmoen Kristofer Uppdal (1978) 45)
  • kan tidens jobbere og yapper se et speil i stykket?
     (Aftenposten 31.12.1986/8)
  • i Stavanger begynte det utover våren 1942 å spre seg en frykt for at verftet skulle bli kjøpt av utenbys jobbere
     (Stavanger Aftenblad 15.02.2003/16)
2 
person som arbeider, særlig for en begrenset periode eller til uvante tider
 | jf. jobbearbeider og sommerjobber, sesongarbeider
SITATER
  • nå har kommunen varslet at den vil vurdere å anmelde nattens jobbere på fylkesvegen
     (gd.no (Gudbrandsdølen) 16.06.2012)
  • jf.
     
    bærere, riggere, kjøkkenhjelpere, ryddere, vaskere og kiosk-jobbere, de skal få prøvd seg og kjørt seg tre dager til ende
     (Glåmdalen 09.04.2013/12)
3 
sliter
SITATER
  • ikke tilgjengelig for hverdagens jobbere
     (Aftenposten 12.09.1985/78)
  • samtlige er slitne, nedbrutte jobbere som bare holder det gående
     (Aftenposten Aften 19.03.2009/23)