Det Norske Akademis Ordbok

gründer

gründer 
substantiv
BØYNINGen; gründeren, gründere
UTTALE[gry´ndər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Gründer 'grunnlegger'
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 tysker som i årene etter 1870 grunnla større og ofte risikabelt (industri)foretak
 | jf. gründertid
1.1 
mest om eldre forhold, ofte nedsettende
 person som starter større økonomisk virksomhet mer eller mindre i spekulasjonsøyemed
SITAT
(driftig, idérik) person som setter i gang (økonomisk) virksomhet
; oppstarter
 | jf. iverksetter
SITATER
  • stedet stod faktisk og ventet på en gründer i ved
     (Sigurd Evensmo Hjemover 105 1951)
  • byggmestere, gründere, prosjektmakere
     (Dagbladet 1970/205/2/6)
  • gründer og daglig leder av foretaket
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
  • 64 unge «gründere» samlet seg i … Svolvær for å lære seg å starte bedrifter
     (lofotposten.no 18.12.2008)
  • 13 høyskolemiljøer får 12,5 millioner kroner for å satse på unge gründere
     (nettavisen.no 24.08.2010)