Det Norske Akademis Ordbok

speiss

speiss 
substantiv
BØYNINGen; speissen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
speissen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spæis], [ʃpais]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Speise 'metall-legering som brukes til støpning', grunnbetydning 'mat'
BETYDNING OG BRUK
blanding av smeltede arsenider og antimonider av tungmetaller, særlig jern, kobolt og nikkel
 | jf. matte