Det Norske Akademis Ordbok

sparkstøtting

sparkstøtting 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spa´rkstøtiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk sparkstötting; første ledd til verbet sparka; se sparke; annet ledd stötting 'kort kjelke', trolig avledet av stött 'kort', samme ord som stutt
BETYDNING OG BRUK
kjelkelignende doning med ett sete og ryggstø med håndtak for den som står bak på meien og driver doningen frem ved å sparke fra i bakken
 | jf. spark og støtting
SITATER
  • paa visse omraader inden byen er [det] ulovlig at benytte sparkstøtting
     (Dunderlandsdalen 10.03.1926)
  • Ragnar [skulle] kjøre henne nedover på sparkstøttingen sin
     (Alf Prøysen Den grønne votten 84 1964)