spark
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sparken, sparker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sparken
ubestemt form flertall
sparker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spark]
ETYMOLOGI
forkortet form av sparkstøtting
BETYDNING OG BRUK
særlig muntlig
sparkstøtting
SITAT
-
unger fór forbi på spark eller på ski(Karl Ove Knausgård Min kamp 3 269 2009)