Det Norske Akademis Ordbok

spalting

spalting 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; spaltingen, spaltinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spaltingen
ubestemt form flertall
spaltinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spa`ltiŋ]Uttale-veiledning
VARIANTspaltning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til spalte; avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å spalte(s), splitte(s)
EKSEMPEL
  • spalting av atomer
SITATER
  • [Faraday] benytter spaltningen av vann som elektrolytisk målestandard
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 93 1943)
  • ved spaltning gir [vannet] hydrogen og oksygen
     (Ellen Gleditsch Antoine Laurent Lavoisier 81 1956)
  • overført
     
    jeg har valgt «spalting» som et nøkkelord av flere grunner, men først og fremst for å antyde muligheten for at den gamle romanen er i ferd med å dele seg og danne nye former eller sjangrer
     (Jan Kjærstad Menneskets felt 217 1997)
  • overført
     
    de venetianske oljemalernes spaltning av lyset i fargeskimrende prakt
     (Børre Qvamme Italia 7 1955)
2 
det å være spaltet, splittet
; splittelse
EKSEMPEL
  • spaltningen i partiet viste seg å være umulig å reparere
SITATER
  • det psykologiske problem om spaltingen av jeg-et
     (Hans E. Kinck Mange slags kunst 169 1921)
  • personligheter under spalting eller oprakning
     (Hans E. Kinck Mange slags kunst 192 1921)
  • spaltingen i hans natur, tvesynet, dobbeltheten
     (Gabriel Scott Sommeren 74 1941)
  • sjelelig spalting
     (Dagbladet 1932/7/1/2)
3 
sjelden
 spalte
; kløft
; revne