splittelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; splittelsen, splittelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
splittelsen
ubestemt form flertall
splittelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spli`t:(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
1
det å splitte(s), dele(s) i to eller flere deler
EKSEMPLER
-
splittelsen av partiet
-
splittelsen av landet
SITATER
-
gjennom stadige splittelser og avskallinger hadde Venstre blitt redusert fra en bred folkebevegelse til et sentrumsparti med i underkant av 10 prosent oppslutning
-
[Odvar Nordli] fryktet … splittelse av partiet hvis han selv skulle bli valgt med knepent flertall(Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)
-
ved splittelsen i 1993 hadde hun erklært, full og festlig: «Alvorlig talt, hva er slovakenes end game?»(Lotta Elstad Et eget rom 7 2014)
2
overført
(indre) motsetning
2.1
(sterk) innbyrdes uenighet (i politisk parti, organisasjon,
religion e.l.)
EKSEMPEL
-
splittelse innad i partiet
SITATER
-
den store borgerlige splittelse(Morgenbladet 1933/340/3/5)
-
splittelsen, modernismens sentrale tema
-
enstemmigheten utad skjulte nå betydelig splittelse innad [i Arbeiderpartiets valgkomite](Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)
2.2
det å være full av indre motsetninger
; det å bli, føle seg dratt i forskjellige retninger
; tvesinn
| jf. splitte
SITATER
-
nå åpnes dørene på vid vegg for splittelsen i hans eget sinn, for de kamper han må utkjempe i sine egne drømmers fabelverden
-
jeg ville vise at nøkkelen til [Fernando Pessoas] dikteriske kraft ikke lå i psykologiske modeller om splittelse eller noe slikt vås(Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
-
Laura mente at Erikas oppførsel … egentlig handlet om en dyp splittelse i Erika, et uuttalt raseri(Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)