dekomponere
verb
MODERAT BOKMÅLdekomponerte, dekomponert, dekomponering 
preteritum
dekomponerte
perfektum partisipp
dekomponert
verbalsubstantiv
dekomponering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de:´komponerə]
ETYMOLOGI
av de- og komponere, etter mønster fra fransk décomposer 'oppdele, oppløse'; sammensatt av de-, se de-, og composer, av latin componere 'legge, sette sammen'; se også dekomposisjon
BETYDNING OG BRUK
1
oppløse (en sammensatt eller ordnet helhet) i dens enkelte
deler
SITATER
-
han slutter at vannet ved den langvarige kokning har dekomponert noe av glasset
-
kanskje var dette blodet blitt forandret – dekomponert – i sommervarmen
2
kjemi, om legeme, kjemisk forbindelse
e.l.
la seg oppløse i andre, mindre bestanddeler
EKSEMPEL
-
kalsiumkarbonat vil ved oppvarming dekomponere til kalsiumoksid og karbondioksidgass