Det Norske Akademis Ordbok

sortere

sortere 
verb
BØYNINGsorterte, sortert, sortering
UTTALE[sårte:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til latin sortiri 'kaste lodd, velge ut ved loddkasting', til sors, se sort; jf. tysk sortieren, nederlandsk sorteeren, fransk sortir, italiensk sortire; se også sortering
BETYDNING OG BRUK
ordne i kategorier (eller i rekkefølge)
; skille, inndele, gruppere etter bestemte kriterier
EKSEMPLER
  • sortere varer, post
  • egg sorteres etter kvalitet og størrelse
  • sortere frimerkene etter utgivelsesland
  • de sorterte barneklærne i to hauger – én for sommerklær og én for vinterklær
SITATER
  • posten var sorteret
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 335)
  • elsket han henne ikke lenger? Han visste ikke. Han greide ikke sortere tankene
     (Toril Brekke Blindramme 150 1997)
  • du må lære deg å sortere tingene dine og kvitte deg med alt du ikke behøver
     (Linn Ullmann Et velsignet barn 265 2005)
  • det er hjernen som bearbeider og sorterer inntrykk
     (Tonje Røed Udødelig med deg 44 2001)
UTTRYKK
sortere ut
skille ut (på grunnlag av bestemte kriterier)
  • sortere ut de beste eksemplarene
  • griser har en fantastisk evne til å sortere ut skadelige ting som ligger i fôret
     (Tore Stubberud Råtten sol LBK 2008)
sortere bort
 | sortere vekk
skille ut og fjerne (på grunnlag av bestemte kriterier)
  • [han hadde evnen] til å fokusere på det vesentlige, sortere bort alt det overflødige
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
  • gretne miner og slengbemerkninger som … ble ham til del, sorterte han vekk og kastet i en mental søppelkasse
     (Elin Brodin Farvel, Babylon 377 1998)
sortere under
høre inn under (i kraft av sine egenskaper)
; høre til
; ligge til
  • fengselssystemet i Tyskland sorterte under justisministeren
     (Kristian Ottosen Redningen 195 1998)
  • rosene ved porten [var] bare hans ansvar, mens resten av hagearbeidet sorterte under Margrethe
     (Herman Willis St. Olav LBK 2004)