sort
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sorten, sorter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sorten
ubestemt form flertall
sorter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sårt]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
gruppe av individer eller eksemplarer med (visse) felles
karakteristiske kjennetegn eller egenskaper
; en(hver) av undergruppene som noe kan deles inn i
; slag
; art
; type
EKSEMPLER
-
bær av alle sorter
-
hvilken sort vil du ha?
-
en håndverker av den gode, gamle sorten
-
en kjeltring av verste sort
SITATER
-
jeg har tænkt ud en ny sort skibe
-
man skulde ha en tre-fire stykker av den sorten
-
lille Jorun var av den snilde sorten
-
jenterne kunde ikke faa gaa i fred for ham. Han var nok en av rette sorten
-
det [er] sjælden, at jeg taler moral eller den sort
-
[han] snakker [ikke] med andre sortens mennesker enn idrettsfolk(Dagbladet 1933/293/12/6)
-
det va ikke stort vi fikk utretta her om vi sku drive med den sortens filosofering og spekulasjon(Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
-
[hun] serverte alltid minst to sorter kaker når hun fikk gjester på besøk
-
Harald var av den mer tuslete sorten, og ikke helt til å stole på(Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)
-
vi fant det hemmelige stedet med gule villbringebær, en sjelden sort(Marianne Fastvold Feid og pyntet LBK 2003)
UTTRYKK
første sort
høyeste, ypperste kvalitet
| jf. sortering
-
ironisk[en] pøbelforleder af første sort
-
såkornet de hadde fått kjøpt billig hadde kanskje … ikke vært av første sort(Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
syv sorter
siste sort
muntlig
laveste kvalitet
-
fra høyttalerne strømmer popmusikk av siste sort
-
alle var enige om at kvinner som går etter gifte menn, er siste sort(Allers 19.10.2015/68–69)