Det Norske Akademis Ordbok

sone

Likt stavede oppslagsord
sone 
verb
BØYNINGsonet, sonet, soning
UTTALE[so:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk sonen 'betale erstatning for'
BETYDNING OG BRUK
1 
gjøre bot for (urett, synd)
SITATER
  • din skyld er tatt bort, og dine synder sonet
     (Jes 6,7)
  • jeg har et liv at sone
     (Henrik Ibsen Catilina 121 1875)
  • hvad jeg har forbrudt, – det bør det sig, at jeg soner
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 198 1886)
  • det er bare gennem sin nutid og sin fremtid, at et menneske kan sone fortiden
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 185 1896)
  • faren hadde mangt og meget at huske, som han mente gutten kunde sone
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 41 1919)
     | faren mente gutten kunne bøte for ham
  • sone sin brøde
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 128 1923)
  • få historien sonet ned
     (Knud Knudsens livsminner 89)
     | dysset ned
2 
unngjelde
; bøte
; lide
SITATER
  • folket har maattet sone for det, som de herskende har forbrudt
     (Morgenbladet 1918/1238/2/1)
  • [hans død kan] umulig sone for alle de liv, som krigen har tat
     (Morgenbladet 1940/352/1/3)
3 
jus, politivesen
 sitte i fengsel for
; avsone
EKSEMPEL
  • sone en straff
SITATER
  • det anerkjente maxim at når en dom er sonet, skal den straffedømte få komme tilbake i samfunnet
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
  • [Bjørneboe] er heldig som får sone i den åpne anstalten
     (Tore Rem Født til frihet 369 2010)