Det Norske Akademis Ordbok

sofisme

sofisme 
substantiv
BØYNINGen; sofismen, sofismer
UTTALE[sofi´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin sophisma, fra gresk sophisma 'lurt påfunn, triks, argument'; til sofist; jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
1 
filosofi
 resonnement med skinn av sannhet, falsk argument som er karakteristisk for greske sofister
2 
litterært
 spissfindig, men uholdbar argumentasjon eller slutning
; ordkløveri
; skinngrunn
SITATER
  • den løse morals paradoxer [behandler Jens Zetlitz med] et lune, der forstaar at lege med skinnet og gjennemføre det i geniale sofismer
     (J.S. Welhaven Samlede Skrifter VIII 279)
  • faa lejlighed til at knække ynkeligt nogle af Kants sofismer
     (Knut Hamsun Sult 14 1890)